Kilder og litteratur

Gå til INNHOLD

MJ/Oktober 2016

Når man driver med slekt- og familiehistorie, må bruk av kilder og kildekritikk alltid være første prioritet. Dette gjelder ikke minst nå, hvor alle kan spre alt over internett – både fakta, ønskedrømmer, misforståelser og usannheter.

Det er mye slektsrelatert informasjon på nettet, som ikke holder mål. Dette gjelder blant annet på hjemmesider som Geni, MyHeritage og slektstrær på Ancestry.com. Ukritisk bruk av informasjon fra slike steder kan føre i helt feil retning og skape tilsynelatende fakta og sammenhenger, som ikke er i samsvar med virkeligheten. På slike nettsteder kan man selvfølgelig bli satt på sporet av slektninger, men alle opplysninger fra denne type kilder må alltid sjekkes mot andre og primære kilder, før opplysningene brukes i eget arbeid eller spres videre.

Kirkebøker og skifter er eksempler på såkalte primærkilder. Selv i primærkilder kan det være skrivefeil og andre feil og mangler. I kirkebøkene kan for eksempel skrivemåten for navn være preget av mote/smak i den aktuelle tiden og/eller av prestens/klokkerens skrivekunnskap.

Folketellingene kan betraktes som en primær kilde, når det gjelder bosted og hvilke familiemedlemmer som bodde sammen på dette sted den aktuelle tellingsdato. Men skrivemåten av navn i folketellingene kan ofte være feil eller ”rare” i forhold til nåtidens skrivemåte, og fødselsår/alder må ikke tas bokstavelig uten ytterligere bekreftelse.

Gravsteiner, bygdebøker, slektsoversikter er selvfølgelig viktige kilder. Men dette er ikke primærkilder, og opplysninger fra slike kilder må alltid verifiseres i originalkilder, før de kan presenteres som fakta.

Vår viktigste primærkilde er kirkebøkene, hvor prestene og deres klokkere har innført dåp, konfirmasjon, ekteskap og død, og av og til også andre opplysninger som f.eks. innflytting og utflytting, til alle innbyggerne i deres kirkesokn. Mange steder begynte de å føre kirkebøkene mot slutten av 1600-tallet. Og fra omkring midten av 1700-tallet er det tilnærmet komplette kirkebøker fra alle kirkesokn i Norge, Danmark, Sverige og Finland. På 1600- og 1700-tallet ble det ført noen manntall over mannlige innbyggere i Norge. I 1801 ble den første ”moderne” og komplette folketelling over alle innbyggerne i Norge og Danmark gjennomført. Derfra og fremover har vi med ujevne mellomrom fått disse viktige primærkildene, som viser oss alle innbyggerne i landene, hvor de bodde og hva de drev med.

Kirkebøker og folketellinger er de lettest tilgjengelige kilder. I tillegg er det mange andre primære kilder som f.eks. skifter, takster og rettsprotokoller og andre. Disse kan i noen tilfelle gi oss informasjon om personer og slektskap også før kirkebøkene.

Varanger, Øst-Finnmark
  • Vadsø bys eiendomshistorie. En oversikt over hvem som bygde, eide og bodde i Vadsø by i gamle dager fra 1838-1945, med små historier om folket som bodde der. Av Trond Ballo, utgitt av Trond Ballo 2013, ISBN 978-82-303-2480-6
  • Nord-Varanger eiendomshistorie gjennom 120 år. En oversikt over hvem som eide, bygde og bodde i Nord-Varanger kommune fra 1830 til 1950, med små historier om folket som levde i de 26 forskjellige bygdene og boplassene. Av Trond Ballo, utgitt av Trond Ballo 2016.
  • Oversikter over finsknorske personer i Nord-Varanger gjennom 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, hjemmesiden til Trond Ballo, pasma.no
  • Finnmarkens folk. Av Samuli Paulaharju. (Utgitt første gang på finsk i 1928 med original tittel Ruijan suomalaisia). Utgitt i svensk oversettelse på Rabén & Sjögren, Uddevalla 1973, ISBN 91 29 40495 9
  • Vadsøs bys historie med spredte bidrag til Varangers historie, av Johan Beronka, Vadsø kommune 1933
  • Handelssteder i Finnmark, Historie-Handelsliv-Reise og fest, av N.A.Ytreberg, F.Bruns bokhandels forlag, Trondheim 1942 (Digitalisert på Nasjonalbiblioteket)
  • Krigen i nord, Fra Murmansk til Arnøy, av Nils Henry Johansen, Kirkenes 1996
Murmankysten

Vestmurman – Kyststrekningen fra Grense Jakobselv til Murmanskfjorden. Østmurman – Kyststrekningen videre østover fra Murmanskfjorden.

  • Muurmannin rannan luterilaiset v. 1887-1888 (Murmankystens lutheranere i året 1887-1888), registrert av kirkoherra M. Hinkula, utgitt ved Samuli Ounela i publikasjon fra Oulun yliopisto – historian laitos (Historisk avdeling ved universitetet i Oulu) 1973, www.genealigia.fi
  • En sommer i Finmarken, Russisk Lapland og Nordkarelen, Skildringer av land og folk, av J.A. Friis, utgitt i 1871, kapitlet ”Orafjord. Lapper. Finnekoloni”,  www.finnmarkslitteratur.net
  • De som dro østover, Kola-nordmennenes historie, av Morten Jentoft, Gyldendal 2001
  • Russland via Vardø, Nordmenn på Murmankysten, av Laila og Thor Thorsen, Skutvik forlag 1991

Sunndalen

  • Sunndalsboka, bind I. Av Ivar Seljedal. Utgitt av Sunndal, Øksendal og Ålvundeid sogelag 1965
  • Sunndalsboka, bind II. Av Ivar Seljedal. Utgitt av Sunndal, Øksendal og Ålvundeid sogelag 1966
Vassvøre, Evanger, Voss
  • Evangerboka, Gards- og ættesoge, Band I, av Lars Schærven og Johannes Gjerdåker, Voss bygdeboknemnd 1982
  • Evangerboka, Gards- og ættesoge, Band II, av Lars Schærven og Johannes Gjerdåker, Voss bygdeboknemnd 1984
  • – da gaor i pylso – 200 år med kjøt- og fårepylseproduksjon i Evanger, redaksjon: Anngunn Brekkhus, Ragna Lønøy Lien, Lars Agnar Brunborg, Olav Edal, Knut Hjørnevik, Vassvøri Sogelag 2012
  • Evanger kyrkje 1851-2001, Kyrkja, bygda og vegane dei gjekk, Evanger sokneråd / Vassvøre sogelag, skriftnemnd Knut Øvstedal, Olav Edal, Ingebjørg Helland, Ivar Molde, Øivind Teigen, Evanger 2002
  • Vossaboki, 4 bind, av Lars Kindem, utgitt av Voss Bygdeboknemnd 1933-1938. Bøkene kan leses digitalt på hjemmesiden www.ullstad.com
    • Volume 1: Vossaboki (Vossavangen)
    • Volume 2: Vossaboki Gardssoga I (Dyrvedals, Gullfjordungs og Borstrands åttunger)
    • Volume 3: Vossaboki Gardssoga II (Vinjar og Bøjar åttunger)
    • Volume 4: Vossaboki Gardsoga III (Kvitlar, Bordals og Vikar åttunger)
  • Miltzow-ætti paa Voss, Samla av Arnfinn Finne, Utgjeve av ei nenmnd, Voss 1926
  • Voss Sparebank, 150 år i bygda si tenesta, Voss 1993

Gå til INNHOLD