Johan August Lejon og Anna Pauline Leth

Gå til INNHOLD

MJ/Mars 2015, ajourført februar 2016 og februar 2017

Historien om de finsknorske slektninger Johan August og Anna Pauline som inngikk ekteskap i Nesseby på begynnelsen av 1900-tallet.

I Ministerialbok for Nesseby, ekteviede 1885-1916, finner vi at enkemann, tømmermann fra Vadsø Johan August Lejon, født 1839 i Finland (rett fødselsår var 1836), far Salomon Lejon, den 26.desember 1907 giftet seg i Nesseby med pike Anna Pauline Leth, født 1867 på Mortensnes, far fisker Simon Leth Pedersen. I kirkeboken er anmerket: ”Brudgommens søster var brudens mormor.” (Dette er feil, det var brudgommens tante som var brudens mormor). Johan August var 71 år gammel og Anna Pauline var 40 år gammel, da de giftet seg.

Anna Pauline hadde, siden hennes mor døde i 1871 og Anna Pauline var 4 år gammel, vært pleiebarn hos sine besteforeldre på Mortensnes; mormoren Elsa Greta Salomonsdtr. Lejon og morfaren Nils Mortensen Kofod. Hun fortsatte å bo med dem, inntil de døde og hun giftet seg med Johan August.

Elsa Greta Salomonsdtr. Lejon og Nils Mortensen Kofod er tipptipp-oldeforeldre til Tove Jervidalo født 1952 i Kirkenes. Det var under arbeid med hennes slektshistorie, jeg kom over historien om det forunderlige livsløpet til de to etterkommere etter soldat / husmann uten jord / inderst Salomon Lejon fra Hirmula syd i det store Kemi landsokn. Det ser ut til at de inngikk et «praktisk arrangement», da de godt opp i årene giftet seg i Nesseby.

Ved folketellingen i 1910 bodde de hos fetteren til Anna Pauline, Didrik Paul Svenning, i Mortensnesbukta i Nesseby. I 1913 ble det i Nesseby, hvor Johan August fortsatt bodde, gjennomført en farskapssak mellom Johan August Leion og Marie Gustava Mørk. Hva som skjedde med Johan August og Anna Pauline deretter, er foreløpig et mysterium. Det har så langt ikke vært mulig å finne flere spor etter dem i søkbare kilder på internett.

Derimot er det relativt enkelt å spore dem og deres familie- og slektsforhold, før de gifter seg, gjennom kirkebøker og folketellinger i Varangerområdet og gjennom de kirkebøker i Finland og Sverige, som i 2015 kan leses på internett.

Innhold:

1. Starten – Soldat Salomon Mattlein og pige Greta Lisa Mattila i Kemi landsokn

2. Elsa Greta Salomonsdatter Lejon reiste fra Kemi til Varanger på 1830-tallet

3. Elsa Greta Salomonsdatter Lejon og barnebarnet Anna Pauline Leth i Nesseby

4. Fødsel og familie til Johan August Salomonsen Lejon i Haparanda og Kemi

5. Johan August Lejon og Brita Maria Henriksdatter Kaupilä giftet seg i Kemi og emigrerte til Vadsø

6. Samboerskapet til Johan August og Marie Mørk (Marie Gustava Henriksdatter Wyörykka) i Vadsø

7. Familien til Marie Gustava Wyörykka / Mørk

8. Farskapssak mot Johan August Leion i Nesseby i 1913

9. Sporene forsvinner

1. Starten – Soldat Salomon Mattlein og pige Greta Lisa Mattila i Kemi landsokn

Den 7.februar 1808 giftet dreng Salmon Mattlein seg i Tervola sokn, Lapinjemi by, med pige Greeta Lisa Lassila.

Salomon Mattlein/Lejon var født i 1783. Hvor Salmon/Salomon kom fra er ikke kjent. Han er som ung mann registrert som soldat. Det var vanlig at menige soldater i den svensk/finske hæren fikk såkalte «soldatnavn» (knektnavn). Lejon var et av disse soldatnavn, som var mye brukt. Det er av denne grunn mange med etternavnet Lejon i Sverige og Finland i dag.

Greta Lisa Johansdtr. Lassila var født den 26.juli 1780 i Kemi landsokn. Hennes foreldre var Johan Henricsson Lassila født 26.desember 1737 i Kemi landssokn og død 15.juni 1817 i Sikala, Kyrckoby, Kemi landsokn. Han giftet seg i 1764 med Margareta Larsdtr. Jarcko født 26.november 1737 i Kemi landssokn og død 8.desember 1824 i Lassila, Kyrckoby, Kemi landsokn.

Salomon Lejon og Greta Lisa Lassila fikk barna:

  1. Sara Ulrica Salomonsdotter Lejon, født 10.mai 1808 i Lapinjemi, Tervola, død 26.august 1809 i Lapijemi
  2. Johan Salomonsen Lejon, født 29.mars 1810 i Lapinjemi, Tervola, død 29.januar 1878 i Kemi landsokn
  3. Elsa Greta Salomonsdotter Lejon, født 22.mai 1814 i Kyrkockoby, Kemi landsokn. Gift i Nesseby i 1839 med Nils Mortensen Kofod.

3.1 Ane Sophie Kofod, født 1839. Hun giftet seg med Johan Andreas Svenning. De fikk bl.a. barnet

3.1.1 Josefine Fransisca Svenning, født

3.2 Elsa Dorthea Kofod, født 1841, død 1871. Hun giftet seg med Simon Leth Pettersen. De fikk datteren

3.2.1 Anna Pauline Leth, født xxx Hun giftet seg i Nesseby i 1907 med Johan August Salomonsen Lejon.

3.3 Hans Henrik Kofod, født 1843. Han giftet seg med Petrine Myhre.

3.4 Grete Nikoline Kofod, født 1851. Hun giftet seg med Hans Petter Aleksandersen.

  1. Anna Cajsa Salomonsdotter Lejon, født 22.mai 1814 (tvillingsøster til Elsa Greta), død 16.august 1814
  2. Salomon Salomonsen Lejon, født 25.juli 1816 i Hirmula, Kemi landsokn. Gift i Haparanda i 1839 med Greta Lisa. De fikk barnet:

5.1 Johan August Salomonsen Lejon født 1836. Han giftet seg i 1862 med Brita Maria Henriksdtr. Kaupilä. Han var omkring 1900 samboer i Vadsø med Marie Gustava Mørk født Wyörykka. Han giftet seg i Nesseby i 1907 med Anna Pauline Leth.

  1. Henric Salomonsen Lejon, født 4.juli 1819 i Hirmula, Kemi landsokn, død 15.oktober 1843 i Kemi landsokn
  2. Jakob Salomonsen Lejon, født 10.januar 1823 i Hirmula, død 24.januar 1823 i Hirmula
  3. Brita Lisa Salomonsdotter Lejon, født 19.november 1824 i Hirmula, død 11.mai 1845 i Liedakkala, Kemi landsokn

Mens de bodde i Lapinjemi i Tervola fik Soldat Salomo Lejon og hustru Greta Lisa datteren Sara Ulrica født den 10.mai 1808 og sønnen Johan født den 31.mars 1810.

I årene 1815-1819 finner vi backstugamann og inhysesperson (husmann uten jord og inderst) Salomon Lejon med hustru Greta Lisa og barnene Johan, Elsa Greta og Henric i Kemi landsförsamling (landsokn).

I årene 1820-1826 finner vi backstugamann og inhysingsperson Salomon Lejon i Hirmula i Kemi landsokn med hustru Greta Lisa og barnene Johan, Elsa Greta, Henric, Brita Lisa og Salomon.

Den 25.juli 1816 ble Salomon født i Hirmula, Kemi landsokn, foreldre Salomon Lejon og Greta.

På 1840-tallet var Salomon (Mattlein) Lejon torpare, bakstumann i Liedackala gingerlag i Kemi landsförsamling (Kirkebok Kemi msrk., Rippikirja 1841-1847, side 212). Salomon var født i 1783 og gift med Greta Lisa som var født den 26.juli 1780. Torpare Salomon Lejon døde i Liedack (Liedakka) den 15.februar 1846. Han var 63 år gammel og døde av lungsot.

2. Elsa Greta Salomonsdatter Lejon reiste fra Kemi til Varanger på 1830-tallet

Elsa Greta (Margarete) Salomonsdatter Lejon ble født den 22.mai 1814 i Kyrckoby i Kemi landsokn. Hennes bror Salomon Salomonsen Lejon ble født den 25.juli 1816 i Hirmula i Kemi landsokn. De vokste opp i Hirmula og Liedacka (Liedakka) i Kemi landsokn ikke langt fra dagens Kemi og Tornio. Foreldrene var bakstugsitter/inhysing (husmann uten jord/inderst) Salomon Lejon og hans kone Greta Lisa. De kom altså fra små kår, det laveste sjikt i bondesamfunnet i Lappland.

Elsa Greta utvandret på siste del 1830-tallet, noen og 20 år gammel, til Varanger. Jeg tror at hun kom til Vadsø og der traff Nils Mortensen Kofod, før de flyttet til Nesseby. Hun giftet seg i 1839 i Nesseby med den danske innflytter, bøkker og senere fiskerbonde Nils Mortensen Kofod, som var født i København i 1816. Deres eldste datter Ane Sophie ble døpt samme dag som de giftet seg.

Det er verd å merke seg at Elsa Greta var tidlig ute som innvandrer fra Finland til Varanger. Det var først 30-40 år senere, på 1860 og 1870-tallet, at den store innvandringen foregikk. Og det var ikke vanlig på den tiden at finske og norske giftet seg. Samuli Paulaharju skriver om dette i boka Finnmarkens folk: Forna tiders kväner och skolpar gifte seg inte särskilt gärna med varandra – til det bidrog inte bara det ömsesidiga föraktet utan också bristen på kunskap i varandras språk. En eller annan finsk flicka kunde dock komma i norskt hus, även om det «ansågs som orätt». Elsa-Kreeta Kouri, hemma i Tervola, gifte sig med den danske tunnbindaren Koefoed, fast hon inte kunde ett ord av tunnbindarspråket, lika litet som Koefoed kunne säga någonting på finska. Men då Elsa-Kreeta tjänede piga hos Koefoed och han var van att knacka i hop laggkärl, så förstod han sig också på att foga i hop ett äktenskap utan onödiga ord. (Samuli Paulaharju, Finnmarkens folk, Raben & Sjögren, Uddevalla 1973, side 330)

De bodde på Mortensnes hele livet. Elsa Greta og Nils er foreldre til Ane Sophie Kofod født 1839 på Mortensnes, besteforeldre til Josefine Fransisca Svenning født 1863 på Mortensnes, oldeforeldre til Andrea Georgine Ovesen født 1886 på Mortensnes, tipp-oldeforeldre til Johanna Josefine Nilsen født 1926 på Ekkerøy og tipptipp-oldeforeldre til Tove Jervidalo født 1952 på Kirkenes.

Et annet av barnebarna til Elsa Greta og Nils var Anna Pauline Leth (Pettersen), født i 1867 på Mortensnes. Hun giftet seg, 40 år gammel, i 1907 i Nesseby med den 71 år gamle enkemann, fisker, tømmermann Johan August Salomonsen Lejon. Han var født i Haparanda i 1836 og var sønnen til Salomon Salomonsen Lejon, broren til Elsa Greta. Han hadde, drøyt 30 år gammel, sammen med sin første kone og deres barn utvandret fra Kemi til Vadsø omkring 1870. Familien kom altså til Varanger midt under den store innvandringsbølgen av finlendere på 1860-70-tallet.

Det var nok kontakt mellom Elsa Greta og hennes brorsønn Johan August, etter at han kom til Vadsø. Barnebarnet til Elsa Greta og Nils, Josefine Svenning, var fadder, da sønnen til Johan August og hans første kone i 1880 ble døpt Andreas Adolf i Vadsø.

3. Elsa Greta Salomonsdatter Lejon og barnebarnet Anna Pauline Leth i Nesseby

Den finske innvandreren Elsa Greta Salomonsdatter Lejon, som var født den 22.mai 1814 i Kyrckoby i Kemi landsokn, giftet seg i Nesseby den 17.november 1839 med den danske innvandreren Nils Mortensen Kofod. Han var født i Trinitatis sokn i København den 28.januar 1816. Elsa Greta døde i Nesseby den 17.mars 1899. Nils døde i Nesseby den 8.januar 1908.

Elsa Greta og Nils fikk barna, som alle ble født i Nesseby

  1. Ane Sofie Kofod, født 1839
  2. Elsa Dortea Kofod, født 1841
  3. Hans Henrik Kofod, født 1843
  4. Grete Nikoline Kofod, født 1851.
  5. Elsa Dortea Kofod, født i Nesseby den 5.mars 1841 og død i Nesseby den 7.februar 1871, giftet seg i Nesseby den 26.desember 1862 med Simon Leth Pettersen (Pedersen). Han var født den 3.mai 1836 på Bondjord i Lenvik i Troms. De fikk tre barn, som ble født i Nesseby (Klokkerbok Nesseby 1861-1868):

5.1 Else Petronella Kanuta, født den 23.oktober 1863, død den 11.november samme år.

5.2 Esaias Nikkolai Leinik, født den 19.mai 1865.

5.3 Anna Pauline, født den 17.august 1867

Etter at Elsa Dortea døde i 1871, flyttet Simon Leth Pettersen og sønnen  Esaias Nicolai Lenick Simonsen tilbake til Lenvik i Troms. Ved folketellingen 1875 i Lenvik prestegjeld i finner vi Simon som inderst, fisker og skomaker på Solli i Lenvik. Han var gift på ny med Ane Katrine Angrimsdtr. De hadde sønnen Sedolf Andreas Berg Simonsen, som var født i Lenvik i 1875. Simon Leth Pettersen døde på Solli i Lenvik den 7.februar 1906. Ved den samme folketelling i 1875 finner vi den 10 år gamle Esajas Nikolai Leinek Simeonsen som tyende på Langnes i Lenvik.

Esaias tok seg tilbake til Varanger. Når og hvortil er ikke kjent, før vi finner ham igjen i Vardø 28 år gammel. Den 3.september 1893 giftet fisker Esaias Nikolai Lenik Simonsen seg i Vardø med Nelie Margretha Mikkelsen (Ministerialbok Vardø bysoknet 1886-1897). De er begge bosatt i Vardø. Han er født 1865 i Nesseby, far Simon Leth Pedersen. Hun er født 1864 i Tranøy i Troms, far Tomas Andreas Mikkelsen.

Ved folketellingen i Vardø herred i 1900 finner vi fisker og gårdbruker Esaias Simonsen bosatt i Myrvaang med sin kone Nelie Mikkelsen som driver syforretning og barna Eivind Simonsen født i Vardø 1894, Camilla Simonsen født i Båtsfjord 1896 og Thorleif Simonsen født i Båtsfjord 1898. Esaias utvandret i 1904 til Wisconsin, USA. Året etter fulgte Nelie og deres 5 barn etter. I USA skal de ha fått ennå et barn. Esaias døde i USA den 4.februar 1957 (personlig fra Jan-Tore Solem).

Da moren døde og faren og broren flyttet til Lenvik, ble Anna Pauline pleiebarn hos besteforeldrene Nils Mortensen Kofod og Elsa Greta på Mortensnes. Hun bodde hos dem helt til de begge var døde, Elsa Greta i 1899 og Nils i 1908.

Den 1.april 1883 ble Anna Pauline 15 år gammel konfirmert i Nesseby. I kirkeboken er notert: Små kristendomskunnskaper. Såre små evner. Meget god flid og forhold.

Den 26.desember 1907 giftet tømmermann fra Vadsø Johan August Lejon, født 1839 i Finland, far Salomon Lejon, seg i Nesseby med Anna Pauline Leth, født 1867 på Mortensnes, far fisker Simon Leth Pedersen. I kirkeboken er anmerket: Brudgommens søster var brudens mormor. Dette er feil, brudens mormor var tante til brudgommen. Det er også feil at Johan August var født i Finland, han var født i Haparanda i Nedre Torneå i Sverige.

Fetteren til Anna Pauline, Didrik Paul Svenning født i Nesseby den 25.januar 1884, overtok i 1904 eiendommen Mortensnesbukten etter deres felles bestefar Nils Mortensen Kofod. Ved folketellingen 1910 i Nesseby bor fisker August Leion født 26.desember 1837 i Sverige (fødsel i Sverige er jo faktisk riktig og Ft. 1910 er det eneste stedet hvor dette er riktig innført) og hans kone Anna Leion født 16.august 1869 hos Didrik og Alma Svenning i Mortensnesbukten i Nesseby. Didrik Svenning var fetteren til Anna Leion (Anna Pauline Leth).

Hverken Johan August eller Anna Pauline er registrert som døde i Nesseby mellom 1910 og 1921. Det er et mysterium hvor det ble av dem etter 1910. I 1921 ville Johan August vært 85 år gammel. Har heller ikke klart å finne dem i kirkebøker i de andre soknene i Varanger.

4. Fødsel og familie til Johan August Salomonsen Lejon i Haparanda og Kemi

Den 10.desember 1836 giftet bonde-drengen Salomon Salomonsson Lejon fra Kemi sokn og Hermula by seg i Haparanda med Maja Cajsa Pehrsdotter Flem (Kirkebok Nedertorneå 1823-1849, Vigde i Neder Torneå Pastorat).

Den 27.desember 1836 ble Johan August født i Haparanda. Foreldre var Inhysesmann Salomon Salomonsen Lejon fra Kemi sokn og hans hustru Maja Cajsa Pehrsdotter Flem fra Haparanda 22 år. (Kirkebok, Fødde og døpte i Neder Torneå Pastorat).

I Liedacka på 1840-tallet bodde også sønnen til Salomon og Greta Lisa, Salomon Salomonsen født 1816 i Hermula by i Kemi og hans kone Maja Caisa Perhsdatter Flem født 1814. De hadde tre barn:

  1. Johan August Salomonsen født 27.desember 1836 i Haparanda (Kirkebok Neder Torneå)
  2. Fredrika Salomonsdtr. født 4.januar 1838 i Haparanda
  3. Greta ? Salomonsdtr. født 1840, død ca.1840.

Etter å ha reist til Sverige og giftet seg, må altså Salomon Salomonsson med familien ha flyttet tilbake til Hirmula og bodd sammen med, eller i nærheten av, sine foreldre. Da han døde xxxxx flyttet enken sammen med sønnen Johan August tilbake til hennes mor i Haparanda???

I Husförhörslängder i kirkebok for Haparanda 1836-1845, side 38, finner vi enke Cajsa Nilsdtr. Flem født 1779, hennes datter Maja Cajsa Pehrsdotter født 1814 og dets mann Salomon Lejon fra Kemi barn Johan August. Det er anmerket attest av 27/3-1837 og ny attest 7/6-1840.

5. Johan August Lejon og Brita Maria Henriksdatter Kaupilä giftet seg i Kemi og emigrerte til Vadsø

Johan August Salomonsen Lejon, som var født den 27.desember 1836 i Haparanda, giftet seg den 29.juni 1862 i Kemi med Britha Maria Henriksdtr. Kaupilä. Hun var født den 12.august 1839 i Kemi og døde av lungebetennelse i Vadsø den 27.juni 1896 nær 57 år gammel.

I kirkeboken for Vadsø er det i 1880 registrert at Johan August Salomonsen Lejon´s barn

  1. Johan Peder Lejon, født 13.januar 1863 i Kemi
  2. Nils August Lejon, født 29.mai 1865 i Kemi
  3. Zakarias Edvard Lejon, født 4.august 1869 i Kemi

er innflyttet til Vadsø i 1870. Det er anmerket at de er døpte og vaksinerte.

Ved folketellingen 1875 i Vadsø kjøpstad bor i «byens mellemste del» huseier, fisker og dagarbeider August Salomonsen Leyon født 1837 i Kemi, hans kone Britha Maria Henriksdatter født 1839 i Kemi og deres barn Johan Petter født 1862 i Kemi, Nils August født 1864 i Kemi og Zacharias Edvard født 1860 i Kemi. De bor i Oscarsgate matr. 73 «Leiongården», som eies av Johan August.

  1. Den 1.februar 1876 ble barnet Maria Sofie Lejon født i Vadsø. Faren var fisker Johan August Lejon, moren Brita Maria født Kauppila.
  1. Den 4.januar 1880 ble barnet Andreas Adolf Lejon født i Vadsø. Foreldrene var Johan August Lejon og kona Brita Maria. En av fadderne var Josefine Svenning. Andreas Adolf Leion døde i Vadsø den 22.april 1906 av lungetæring. Det er anmerket at han var ugift, elev av korporalskolen. Ved ft. 1900 bodde han til leie hos Peder Iversen Pedersen i Nyborgveien matr. 317.

August Leion var forlover da Oluf Jervidalo og Kaisa Marie Liimatta giftet seg i Vadsø den 12.mars 1882. (Oluf og Kaisa Marie var besteforeldre til Einar Jervidalo, faren til Tove)

Ved folketellingen i 1885 i Vadsø bor i Østre Gade (Oscarsgade matr. 73 som eies av Johan August) fisker og tømmermann Johan August Lejon født 1837 i Finland, det er anmerket at han er innflyttet til Vadsø i 1868, med sin kone Britha Maria Lejon født 1838 i Finland, det er anmerket at hun er innflyttet i 1871, og deres barn Nils August født 1865 i Finland innflyttet i 1871, Zacharias Edevard født 1869 innflyttet i 1871, Maria Sofie født 1876 i Vadsø og Andreas Adolf født 1880 i Vadsø.

Ved folketellingen i 1891 bor Johan August Lejon fortsatt i sitt hus i Oscarsgade matr. 73 sammen med sin hustru Britha Marie og barna Nils August, Zacharias Edevard, Marie Sofie og Andreas Adolf.

Ved folketellingen i Vadsø i 1885 bor den eldste sønnen til Johan August og Brita Maria, fabrikkarbeider Johan Petter Leion, født 1863 i Kemi, i Havnegata 13 med sin kone Sofie Mathilde Halonen født 1862 i Vadsø by og deres barn Johan Fredrik født 1885 i Vadsø.

Ved folketellingen i Vadsø i 1891 bor den eldste sønnen til Johan August og Brita Maria, Johan Petter Leion, født 1863 i Kemi som driver med fiskeri, litt tømmermann, fortsatt i Havnegata 13 med sin kone Sofie Mathilde Halonen født 1862 i Vadsø by. Da har to barn; Johan Fredrik født 1885 i Vadsø og Magnus Emil født 1889 i Vadsø.

Johan Peter Lejon født 18.januar 1863, kona Sofie Mathilde Hallonen født 19.januar 1863 og barna Johan Fredrik født 15.desember 1885 og Magnus Emil født 16.juni 1889 emigrerte til Amerika den 16.juni 1891.

Den 27.juni 1896 døde Brita Maria Henriksdtr. Kaupilä (kona til Johan August Lejon) i Vadsø av lungebetennelse.

6. Samboerskapet til Johan August og Marie Mørk (Marie Gustava Henriksdatter Wyörykka) i Vadsø

Omkring 1898 ble Johan August samboer med den gifte kone Marie Gustava Mørk (Marie Gustava Henriksdtr. Wyørykka). Johan August og Marie Gustava fikk tre barn utenfor ekteskap.

Marie Gustava var født i Vadsø i 1870 av finske innvandrere. Hun ble i 1890 gift i Berlevåg med fisker Hager Jessen Mørk. Hun er deretter kun registrert med etternavnet Mørk. Hun flyttet fra ham og tilbake til Vadsø på siste del av 1890-tallet. Det er mulig at de i 1900 fikk frivillig separasjon, har ennå ikke funnet kilder som kan bekrefte dette.

Ved folketellingen 1900 i Vadsø bor i Oscarsgade enkemann, tømmermann Johan August Leion med husholderske Marie Mørk og hennes sønn Emil Tinglander Mørk født 11.september 1899.

  1. Den 11.september 1899 ble det uekte barn Emil Tinglander (Lejon) født i Vadsø. Moren var gift kone Marie Gustava Mørk. Det er i kirkeboken anmerket: Har ikke oppgitt far. Har senere oppgitt som far samme som far til Kasper Johan (se nr. 5/1903).
  1. Den 30.oktober 1902 ble det uekte barnet Kasper Johan (Lejon) født i Vadsø (innført i kirkeboken som nr. 5/1903). Moren var gift kone Marie Gustava Mørk og faren tømmermann, enkemann Johan August Lejon. En av fadderne var Marie Jervidalo (datter til Oluf Jervidalo og Kaisa Marie Liimatta).
  1. Den 26.mai 1905 ble det uekte barnet Sverre Leonard (Lejon) født i Vadsø. Moren var gift kone Marie Gustava Mørk og faren var tømmermann, enkemann Johan August Lejon.

Som vi senere skal se, ville Johan August ikke vedkjenne seg farskap til disse barna. I 1913 anla Tana fattigkasse på vegne av seg selv og Marie Gustava farskapssak mot Johan August Leion. Rettssaken ble gjennomført i Nesseby, hvor Johan August da bodde.

7. Familien til Marie Gustava Wyörykka / Mørk

Ifølge pasma.no var Henrik Wyörykka født den 19.januar 1837 i Kemi, død 12.mai 1898 i Vadsø (dette er feil, det var en sønn som døde da) gift med Eva Stina Johansdtr. Pohjula født 1841 i Kusamo, død den 17.august 1905 i Vadsø.

Ved folketellingen i Vadsø kjøpstad i 1875 finner vi fisker Henrik Vuørka født 1837 i Kemi, hans kone Evartina Baahjala født 1841 i Kosamo og deres barn Edvart født 1866 i Vadsø, Marie født 1870 i Vadsø, Lisa født 1872 i Vadsø og Kaisa født 1875 i Vadsø.

Ved folketellingen i Vadsø i 1885 bor i Ytre Kvenby fisker, fattiglem Hendrik Vuørriskkæ født 1836 i Finland, hans kone Eva Stina født 1842 i Finland og deres barn, som alle er født i Vadsø, Edvard født 1867, Marie Gustava født 1876?, Lisa Serefina født 1873, Gaisa Efrosina født 1875, Johan Frithjoff født 1878 og Nana Sarlotte født 1880.

Marie Gustava Henriksdtr., som var født 1870 i Vadsø, far fisker Henrik Wyorika, giftet seg i Tana den 31.juli 1890 med fisker Hager Jessen Mørk.

Hager Mørk var født 1867 i Kjølsnes i Berlevåg i Tana. Ved folketellingen i 1885 bor Hager Jært Mørk på Kjølsnes i Tana hos sine foreldre Jakob Andreas Mørk født 1818 i Torsken og Hanna Bergitte Hansdatter født 1826 i Tranø i Troms.

Den 18.juni 1893 ble det ektefødte barnet Devide Scharlotte født i Tana. Faren var fisker Hager Gesem Mørk og moren var Marie Gustava Henriksen. De bodde i Kjølnes, Berlevåg.

I perioden fra omkring 1895-96 til omkring 1906-07 finner vi Marie Mørk i Vadsø, bl.a. som samboer med Johan August Lejon. Den 5.desember 1897 blir den uekte gutt Manders Elin Edmund født i Vadsø. Moren var gift kone Maria Gustava Mørk født Vyørykkæ og faren var ugift moloarbeider Johan Leman født ca. 1868. Manders døde i Vadsø den 24.august 1898.

Ved folketellingen for Tana herred i 1910 bor separert husmor Marie Mørck i Berlevåg sammen med separert fisker Peder Andersen. Han var født i Beiaren i 1840. De har sammen barnet Aager Andersen som var født 9.februar 1909 i Tana (Berlevåg). Sammen med dem bor også Maries barn Sværre Leian født i Vadsø den 26.mai 1898. Denne fødselsdagen må være feil, Marie kan ikke ha født et barn på dette tidspunkt. Det kan jo heller tenkes at det er hennes barn med Johan August Lejon, Sverre Leonard, som ble født i Vadsø den 26.mai 1905.

Marie Mørk døde av tuberkulose på sykehuset i Vadsø den 5.august 1916. Oppgitt bosted Berlevåg. Hager Mørk er innført som hennes ektemann. (Ministerialbok for Vadsø bysoknet 1912-1930)

Ved folketellingen i Tana herred i 1900 bor gift fisker Hager Mørk i Berlevåg. Det ser ut til at han bor alene. Det samme gjør separert fisker Hager Mørck ved folketellingen i Tana i 1910. Deretter forsvinner sporene etter ham.

Ved folketellingen i 1900 i Vadsø bor enke, som forsørges av barna, Eva Stina Vyørykka født 1842 i Finland, sammen med sine sønner fisker Edvard, fisker Joh. Fridtjof og August. Sammen med dem bor også hennes datterdatter, barnebarn som forsørges av fiskere, Divine Charlotte Mørk født 1893 i Berlevåg.

Devine Charlotte Mørk giftet seg i 1930 med Georg Eliot Rikard Lambrigtsen fra Bø i Nordland. Hun døde den 15.april 1975 i Bø i Nordland.

Den 30.oktober 1930 døde gift fisker August Vuørykka i Vadsø. Dette er antakelig den August som er nevnt som sønn av enke Eva Stina Vyørykka i folketellingen i 1900.

 

Gå til INNHOLD

8. Farskapssak mot Johan August Leion i Nesseby i 1913.

Ved folketellingen 1910 i Nesseby bor fisker August Leion født 26.desember 1836 i Sverige og hans kone Anna Leion født 16.august 1869 hos Didrik og Alma Svenning i Mortensnesbukten i Nesseby. Didrik Svenning var fetteren til Anna Leion.

Digitalarkivet: SATØ, Tana fogderi/sorenskriveri, H/Ha/Hab/L0111: Ekstrarettsprotokoller. Med register., 1880-1915, s. 412-417

År 1913 den 29.mars ble en ekstrarett satt på Aarnæs i Næsseby adm. av sorenskriveren i overvær av xxxx vitner som er manntalsført og edsvorne.

Hvorda ble foretatt privat politisak – paternitetssak – Johan August Leion mot Marie Gustava Mørk.

Adm. fremla 1) skrivelse fra saksøkeren av 8.januar 1913 2) gjenpart av bidragsresolution 3) stevning. Saksøkeren og innstevnte møtte begge personlig. Som rettstolk var tilstede den fast xxx Per Pavelsen.

Tanen fattigvesen avga ikke møte.

Forligsmekling ble forgjeves xxxx mellom partene.

Deretter fremsto saksøkeren Johan August Leion, 76 år gammel fhv. tømmermann bop. Mortensnæs i Næsseby.

Han forklarer at innstevnte for 12 eller 13 år siden var husholderske hos ham, mens han bodde i Vadsø. Han var dengang enkemann, hun hadde vært husholderske hos ham et par år, da hun sluttet for 12 år siden. Om sommeren pleide innstevnte at reise til Berlevåg, men om vinteren stellet hun huset for ham. Han sa henne opp som husholderske fordi der var i omløp forskjellige rykter om at innstevne var usædelig. Innstevnte ble vistnok boende i Vadsø – etterat hun var sluttet som husholderske hos ham – men han vet ikke hvor hun bodde. Saksøkeren kan ikke si bestemt om han hadde legemlig omgang med innstevnte i den tid hun var husholderske hos ham. Det er meget mulig at han hadde det. Men han er aldeles sikker på at han intet har hatt med innstevnte at gjøre, etterat hun sluttet som husholderske hos ham. Han har knapt talt med henne etterat hun sluttet hos ham. For 5 år siden giftet saksøkeren seg påny – og flyttet fra Vadsø til Mortensnæs, han har i denne tid også leilighetsvis sett innstevnede på gatene i Vadsø men han har ikke talt med henne. Han benekter bestemt, at han har hatt legemlig kontakt med innstevnte i 1904 – og kan således ikke erkjenne at være far til hennes barn Sverre Leonhard.

Saksøkeren tilføyer nu at han ikke er ganske sikker på, at det er tolv år siden innstevnte sluttet som husholderske hos ham, men det er ihvertfall over 10 år siden. Videre forklarer han, at han ved nærmere ettertanke husker, at han snakket med innstevnte på gaten i Vadsø for et par år siden, men det var bare et par ord. Han xxxx, at han nu har en dårlig hukommelse, men han vil med fri samvittighet avlegge ed på, at han ikke har hatt legemlig omgang med innstevnte i 1904.

Opplest og vedtatt og tolket.

Fremsto innstevnte: Marie Gustava Mørk, 42 år gl., gift med fisker Hager Mørk, som for 19 år siden har reist fra henne, hun er ikke skilt. Hun arbeider i Berlevåg, hvor hun nu bor.

Hun forklarer at hun har vært husholderske hos saksøkeren i ca. 8 år inntil høsten 1904. De bodde sammen som ektefolk den hele tida. Hun fikk ingen lønn hos ham og pleide derfor at reise til Berlevåg under vår fisket for at tjene penger.

I 1904 reiste hun til Berlevåg i mars måned, men hun kom tilbake til Vadsø i juni måned og bodde hos saksøkeren til i september måned. De hadde til stadighet legemlig omgang med hinanden. I september 1904 forbød sogneprest Balke dem at bo sammen – og truet dem med, at de skulle settes under tiltale for konkubinai, hvis de ikke flyttet fra hverandre. De måtte derfor opphøre med samlivet. Saksøkeren reiste til Russland i begynnelsen av september, og innstevnte måtte bo på fattighuset. Det hadde vært megen tale dem imellom om at de skulle inngå ekteskap, med det lot seg ikke gjøre, da hun ikke oppnådde skilsmisse idet hennes mann protesterte.

Innstevnte merket, at hun var fruktsommelig i september 1904, da hun mistet sine xxxx. Da Leion kom tilbake fra Russland i slutten av september 1904 fortalte hun ham, at hun var fruktsommelig, men han lo bare av det. Innstevnte ble boende på fattighuset til hun fødte barnet den 26.mai 1905. Såvel som jormoderen Anna Andreassen Vadsø, som til sokneprest Balke og fattigordføreren i Vadsø hvor xxxx har xxxx oppgitt saksøkeren som far. Hun hadde ikke på den tid – i 1904 – legemlig omgang med noen annen person enn saksøkeren – så hun er ganske sikker på at han er far til barnet. Hun opplyser videre at, at hun tidligere har hatt to barn med saksøkeren, et som er 12 år og et 9 år. Samtlige 3 barn, som innstevnte har hatt med saksøkeren er bortsatt i Gamvik, hvor vedkommende har antatt dem som sine egne, så saksøkeren har aldri betalt en øre i bidrag. Grunnen til at bidragsresulotion nu er utferdiget er den, at hun i 1911 måtte underkaste seg en operasjon og i den anledning trengte fattigunderstøttelse. Bl.a. ble hennes yngste sønn Sverre Leonhard ved den anledning bortsatt for fattigvesenets regning. Det er etter foranledning av fattigvesenet at resolutionen er utferdiget. På forespørsel opplyser hun, at barnet var fullbåret ved fødselen.

Hun har ikke hatt noe med ham at gjøre siden september 1904 – og hun har ikke gjort noen forsøk på å få penger av ham til bidrag for deres barn. Han pleide før at skjælde henne ut, når hun bad ham om penger. Så hun anså det håpløst å henvende seg til ham om bidrag.

Opplest og vedtatt – Forklaringen ble tolket for saksøkeren.

Han forklarer, at han ikke har fått noen underretning om, at han er oppgitt som barnefar for noen av innstevntes 3 barn. Den eldste er han sikker på, at han ikke er far til, nr. 2 er det mulig at han er for, nr. 3 er han sikker på at han sikker på at han ikke er far til. Sogneprest Balke har aldri advart ham om, at han ikke måtte bo sammen med innstevnte; de bodde ikke sammen som ektefolk – innstevnte var tjener og han selv var husbond. Han husker at det var noe snakk om barnefaren til det første barn og at sokneprest Balke i den anledning var og talte med innstevnte, men han hadde intet med den sak at gjøre. Han fastholder sin forklaring og benekter innstevntes forklaring.

Opplest, tolket og vedtatt.

Innstevnte opplyser, at hun har oppgitt saksøkeren som far for alle sine 3 barn. Den eldste heter Emil Tinglander f. 11/9 1900, nr. 2 Kasper Johan f. 30/10 1903, nr. 3 Sverre Leonhard f. 26/5 1905. De er alle døpt i Vadsø. Hun fastholder sin forklaring.

Opplest og vedtatt.

Partene ble oppfordret til å oppgi ytterligere vitner eller beviser. De hadde ingen vitner eller opplysninger å gi retten.

Administrator bemerket at han fant det nødvendig for sakens pådømmelse at innhente nærmere opplysninger om partenes samliv i Vadsø på den tid da besvangelsene har funnet sted. Saken i henhold hertil eragtes at utsettes til xxxx etter berammelse i 3 – tre – måneder.

Rettsmøtet har varet i 2 timer. Rettstolkens salær ble ansatt til kr 8 – otte kroner.

Rettsvitnene hadde intet at bemerke.

Underskrevet av rettsvitnene Ole Knudsen og Norm. Opdahl og administrator.

Digitalarkivet: SATØ, Tana fogderi/sorenskriveri, H/Ha/Hab/L0111: Ekstrarettsprotokoller. Med register., 1880-1915, s. 428-429.

Aar 1913 den 17.september ble en ekstrarett holdt på Aarnes i Nesseby. Retten ble administrert av sorenskriveren i overvær av manntallsførte og tidligere edfestede rettsvitner 1) Gaardbruker Per Ole Pedersen Hjelper 2) Dito Ludvig Høidal.

Hvorda! Blev foretatt: utsatt privat politisak

Tømmermann Johan August Leion mot Marie Gustava Mørk

Administrator fremla 1. rettsinnkallelse 2. Skrivelse av 12. d.s. fra Tanen fra Tanen fattigvesen 3. Skrivelse fra sorenskriveren i Tanen til soknepresten i Vadsø av 31.mars d.å. med påtegning av 5.april d.å.

Saksøkeren møtte personlig, innstevnte og Tanen fattigvesen avgav ikke møte.

Som rettstolk tjenestegjorde den fast beskikkede Per Pavelsen.

Saksøkeren ble gjort bekjent med den under 3 nevnte skrivelse. Han fastholder at han ikke er far til barnet Sverre Leonhard og nedlegger påstand på at han frifinnes for paterniteten.

Administrator bemerket at Tanen fattigvesen som har begjæret bidragsresolutionen utferdiget på egne og Marie Mørks vegne i skrivelse av 12. d.s. (dok nr. 2) har nedlagt

påstand

at saksøker blir ansett som far til Marie Mørks barn Sverre, og at han blir ilagt omkostninger.

Påstanden ble tolket for saksøkeren, som ikke har ytterligere opplysninger at gi i saken.

Deretter ble: eragtet

Saken opptas til doms

Rettstolkens salær ble ansatt til 8 kr idet bemerkes, at han vil avgi møte under straffesaken imorgen, og at hans reise til Nesseby er foranlediget ved disse straffesaker, således at han i denne sak kun tilkjennes salær for idag.

Rettssessionen har varet ½ time.

Rettvidnerne hadde intet at bemerke.

Retten hevet.

Underskrevet av rettsvitnene og administrator.

9. Sporene forsvinner

Ved folketellingen i 1910 bodde Johan August og Anna Pauline på Mortensnes i Nesseby. Rettsreferatene fra Nesseby i 1913 er foreløpig de siste sporene vi finner av Johan August Lejon.

Hvor er de, hva gjør de, når og hvor dør de? I 1910 var Johan August 74 år, i 1920 ville han vært 84 år.

Gå til INNHOLD