Norsk, finsk, kven, finne, lapp, same – norsk, dansk, finsk, svensk, russisk

Når en beveger seg rundt i slektenes historier i Finnmark og Troms, kommer en ikke utenom spørsmålene om etnisitet og nasjonalitet.

Riksgrensen mellom Danmark-Norge mot Sverige-Finland frem til Nesseby ble fastsatt i 1751 og grensen mellom Sverige-Norge (Sør-Varanger) mot Russland-Finland i 1826.

Fra 1200-tallet til 1808 var Finland en del av det svenske riket. Fra 1809 til 1917 det autonome Storfyrstedømmet Finland innenfor det russiske riket.

Tornedalen – Torneälven (Tornionjoki) utgjør i de første 150 km nordover fra Bottenviken grensen mellom Sverige og Finland. Like nedenfor Pajala svinger Torneälven nordvestover forbi Kiruna til innsjøen Torneträsk og mot den norske grensen mot Narvik, mens den svensk-finske grensen fortsetter nordover langs Muonioälven og oppover mot grensen til Norge ved Kilpisjärvi.

Tornedalen er naturlig nok områdene langs Torneälven og er og har vært svensk land. Det er noe uklart om landet på finsk side nordover langs de første 150 km av Torneälven inngår i begrepet Tornedalen. Det som imidlertid er klart, er at en stor del av befolkningen i Tornedalen har vært finsktalende. Når det gjelder livet langs Torneälvens nedre del og befolkningens forhold til svensk-finsk, må en antakelig være seg veldig bevist 1809, da Sverige måtte avgi Finland til Russland.

Kven – kvæn – qvæn

Prøve å omgå de mest følelsesladede og politiske (etnopolitiske) holdninger og synspunkter på kvenbegrepet og de mange problematiske sidene knyttet til dette

Deler av forskningsmiljøet, etnopolitikere og engasjerte «selvidentifiserte» enkeltpersoner som viderefører myndighetene og embetsmennenes xx bruk av begrepet. Spørsmål om det er et entydig etnisk og/eller nasjonalitets begrep eller et begrep for organisatorisk og styringsmessig å kategorisere en gruppe i befolkningen innen for en løsaktig og tidstilpasset (individuell) forståelse av en geografisk og eller språklig ramme.

Artikkel om kvener i Store Norske Leksikon https://snl.no/kvener

Artikkel om kvener på Wikipedia  https://no.wikipedia.org/wiki/Kvener

Den første fasen for en mer omfattende flytting til og bosetning (av kvener) i Nord-Norge var i tidsrommet fra tidlig på 1700-tallet til om lag 1820. Nordkalotten var på denne tiden et område uten klare riksgrenser. De fruktbare elvedalene og fjordbotnene i Vest-Finnmark og Nord-Troms var attraktive områder for jordbruk.

I den andre bosettingsfasen, fra om lag 1820 til om lag 1890, tok innvandringen til Nord-Norge mer preg av en moderne arbeidsvandring. Gruvemiljøer, fiskevær og byer ble viktige bosteder.

Utover 1800-tallet hadde det skjedd en mer markant arbeidsvandring til fiskeriene og til gruveindustrien. Innledningsvis var arbeidsvandringen til gruveindustrien, særlig til Kåfjordanlegget i Talvik og skiferbruddene i Alta. Kåfjord koppergruver hadde vært i drift siden 1826.

Senere vendte hovedtyngden av flyttestrømmen til Øst-Finnmark.

I den totale kvenske befolkninga i 1865 bodde, som nevnt, flest i Øst-Finnmark, i kommunene Sør-Varanger, Nord-Varanger, Nesseby, Tana, Båtsfjord, Vadsø og Vardø.

I Øst-Finnmark kom de fleste (kvener) fra Finland.

Tidligere undersøkelser har vist at det overveiende antall (kvener) som var født utenfor Norge og bosatt i Vest-Finnmark, var født i Sverige.

I den tredje bosetningsfasen som startet omkring 1890, tok innvandringen slutt og befolkningsmønstret stabiliserte seg. Folketellingen i 1930 var den siste som registrerte kvenene som egen gruppe.