Svend Bergstrøm (1888-1972) og Signe Wilhelmine Jervidalo (1888-1976)

Gå til INNHOLD

MJ/juni 2012, ajourført november 2014, november 2015, februar 2016

En norsk, finsk, svensk, russisk familiehistorie fra Varanger
Signe Jervidalo, adoptivsønnene Kåre og Alf, Svend Bergstrøm. Foto i privat eie, ukjent fotograf, fra omkring 1925.
Signe Jervidalo, adoptivsønnene Kåre og Alf, Svend Bergstrøm.
Foto i privat eie, ukjent fotograf, fra omkring 1925.

Svend Bergstrøm ble født utenfor ekteskap på Ekkerøy i Vadsø den 3/12 1888. Da fødselen og dåpen ble innført i Kirkebok for Vadsø Landssokn (Nord-Varanger herred) den 7/4-1889, ble moren oppgitt som tjenestepike Jørgine Kristense Sivertsen født 1867 med bopel Ekkerøy. Faren ble oppgitt som N. Rus. handelsmann Ludvig Bergstrøm født 1835. Hans bopel var i Jeretek på Russekysten.

Signe Wilhelmine Jervidalo ble født i Hovedbyen i Vadsø bysokn den 18/8 1888. Foreldrene var de finske innvandrerne Oluf Jervidalo (Olli Järvitalo) og Kaisa Maria Liimatta. I folketellingene er Oluf oppgitt å være fisker og urmaker.

Svend ble konfirmert i Vadsø den 6.mars 1904. Signe ble konfirmert i Vadsø den 5.april 1903. De giftet seg i Tromsøysund i 1915. Svend ble utdannet lærer fra Tromsø seminarium i 1914. Fra 1914 til 1921 var han lærer i Tromsøysund, fra 1921 til 1946 var han øvingslærer ved Tromsø off. lærerskole og fra 1946 til han ble pensjonist, var han skoleinspektør i Nesna i Nordland. Han var en lederskikkelse i Troms Indremisjon og Nordland Indremisjon.

Faren til Svend – Johan Ludvig Bergstrøm

Faren til Svend Bergstrøm, Johan Ludvig Bergstrøm, hadde i 1846/47, som nyfødt, kommet fra Haparanda i Sverige til Vadsø med sine foreldre og to søsken. Han giftet seg 20 1/2 år gammel i Vadsø den 7.juli 1867 med den finsknorske jenta Fredrike Albertine Hekkonen. Hun var 23 7/12 år gammel og født i Neder-Tornio (Hjemmesiden til Ballo). Ikke lenge etterpå flyttet de til Urafjorden på Murmankysten (kyststrekningen fra den norske grense til Kolafjorden). Her fikk de i perioden 1872-1884 fem barn, som altså er eldre halvsøsken til Svend.

I Haparanda kyrkoarkiv, Husförhörslänger 1836-1845, side 53 www.svar.se finner vi farfaren og farmoren til Svend Bergstrøm. De er registrert under Tullen (tollstasjonen i Haparanda). Det er gränseridaren? Anders Bergström født i 1804, gift i 1830 med Anna Lisa Lomakka født i 1804. (Det er anmerket «hitflytta de ifran fol. 62 i Läns Boken») De har barna, som alle er født i Haparanda:

  1. Mauritz Bergström, født 23/9 1835
  2. Regina Bergström, født 4/10 1837
  3. Elisabeth Charlotta Bergström, født 23/11 1840, død 31/3 1841

Familien emigrerer til Varanger og ved Folketellingen i 1865 i Vadsø bor i Den midtre bydel (Oscarsgate matrikkel 253): Andreas Bergstrøm, 62 år, født i Haparanda (f.ca 1804), hans kone Anna Lisa Lomakka, 62 år, født i Haparanda (f.ca.1804) og deres sønn Johan Ludvig Bergstrøm, 19 år, født i Haparanda (f.ca.1846). Det er anmerket at de har hatt ”opphold i Riket” i 19 år www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet

De bor sammen med og i huset til fisker Ole Johannessen, 30 år, født i Målselv prestegj. (f.ca.1835), hans kone Regine Bergstrøm, 28 år, født i Haparanda (f.ca.1837, hun er datteren til Andreas Bergstrøm og Anna Lisa) og deres barn Marie Christine Olsdatter født 1860 i Vadsø, Emma Amanda Olsdatter født 1862 i Vadsø og Reinholdt Olsen født 1865 i Vadsø (Trond Ballo, Vadsø bys eiendomshistorie, Tromsø/Vadsø 2013).

Johan Ludvig Bergstrøm er i kirkebok for Vadsø bysoknet/landsoknet innført som vaksinert den 25/9 1848 (Digitalarkivet). Han er da oppgitt å være 1 1/2 år og født i Haparanda.

Ut fra dette må familien Bergstrøm ha kommet til Vadsø i løpet av 1846/1847.

Johan Beronka nevner på side 112 i Vadsø bys historie med spredte bidrag til Varangers historie, utgitt av Vadsø kommune 1933: Garvere. Anders Bergstrøm fra Sverige. Død 1867.

Andreas Bergstrøm døde i Vadsø den 5/9 1867 63 år gammel og ble gravlagt den 17/9 (www.pasma.no). Ved folketellingene i 1875 og 1900 bor ingen av denne Bergstrøm familien lenger i Varanger området.

(Det ser ikke ut til at det var slektsmessig forbindelse med den andre Bergstrøm familie i Vadsø/Hammerfest. Ifølge Johan Beronka, Vadsø bys historie, Vadsø kommune 1933, side 111, hadde skredder Johan Henrik Bergstrøm innflyttet til Vadsø fra Hietaniemi i Sverige i 1849 med hustru og barn. Hans sønn, Israel Bergstrøm, født i 1843, var forretningsmann i Vadsø. Reiste meget i Russland.)

J.A. Friis skriver i En sommer i Finmarken, Russisk Lapland og Nordkarelen: Skildringer av land og folk, kapitlet ”Orafjord. Lapper. Finnekoloni”, utgitt i 1871 (www.finnmarkslitteratur.net):

……… Den finlandske koloni i Orafjorden bestod i 1867 av 7 familier som hadde valgt en høy jordbakke som går rundt fjordbunnen til byggeplass. …….

Vi tok inn hos den mest velstående av finnerne ved navn Maurits Bergstrøm. Han var født i Vadsø og holdt stadig handelssamkvem med denne by, hvor han også søkte kirke. Han kunne derfor også snakke godt norsk …… Han hadde et veltømret hus, som foruten alminnelig boningsrom også hadde bagstue eller gjestestue med renslig gjesteseng. Han hadde 4 kuer, ypperlige melkeringer, renlige kar, kokeovn i kjøkkenet og utenfor huset en innhegnet nepehage. Rimeligvis kunne gulrøtter og poteter vokse her, slik som de vokser i Syd-Varanger.

Dette tyder på at onkelen til Svend Bergstrøm, Maurits Bergstrøm, i 1867 hadde bodd i ”bunnen av Orafjorden” (i Ura-Guba innerst i Urafjorden) i noen år. Det er fristende å tro at han var blant de aller første norske og finsknorske bosettere i dette område. J.A. Friis skriver at det i 1864 bodde 8 norske, 9 finske og 3 svenske familier på den nordvestre Murmankyst. I 1867 var bosetningen steget til 10 norske og 18 finlandske familier.

Det er nærliggende å anta at denne Maurits var den eldre bror til Johan Ludvig. Han hadde kommet til Vadsø i 1946/47 sammen med foreldrene og sine to søsken. Maurits var født i Haparanda den 23/9 1835, og var altså 10 år da han kom til Vadsø. I 1867 var han 32 år.

I kirkebok for Vadsø landsoknet 1854-1880 er ekteskapet til fisker Peter Møllø født 1854 i Kemi og Margrete Mathilde Bergstrøm født 29/5 1855 innført den 12/9 1875. Hennes far er oppgitt som Maurits Bergstrøm og hun er da søskenbarn til Svend Bergstrøm. Oppholdsstedet til Peter Møllø er oppgitt som Kariel. Ved folketellingen i Nord-Varanger i 1875 bodde i Paddeby fisker Petter Persen født 1854 i Tervola og hans kone Grethe Mathilde Berstrøm født 1855 i Vadsø. De er losjerende hos Johan Bjørnstrøm født 1842 i Torneo, hans kone Marie Lisa Mølø født 1825 i Tervola og deres barn Mathis Persen født 1857 i Tervola og Marie Persdatter født 1861 i Tervola.

Ved folketellingen for Vadsø landssokn i 1885 er registrert at Sofie Bergstrøm født 1829 i Finland, innflyttet i 1852, moder (til Grete Mathilde Møllø) bor hos datteren og hennes familie i Paddeby.

Den 2/11 1884 ble Johan Maurits Bergstrøm konfirmert i Nord-Varanger (www.pasma.no). Hans oppholdssted ved konfirmasjonen var i Paddeby. Det er registrert at Johan Maurits var født den 28/7 1870 i Urafjord i Russland. Hans foreldre var Maurits Bergstrøm og Sofie Kristine Abrahamsdatter og han var da søskenbarn til Svend Bergstrøm. Det er nærliggende å tro at Johan Maurits var innlosjert hos familie i Paddeby, da han ble konfirmert. Ved folketellingen i 1885 bor arbeidende ungdom Johan Bergstrøm født i Russland i Vardø.

Ingen fra Maurits Bergstrøm familien er med i oversikten over Lutheranere på Kolakysten 1887-1888”, hvor vi finner hans bror Johan Ludvig med familie. I 1880 er dagarbeider Maurits Bergstrøm, 40 år, registrert som utvandret fra Vardø over Trondheim til Amerika, billett betalt i Amerika. I 1890 er gift arbeider Sofie Bergstrøm, 60 år, på samme måte registrert som utvandret fra Vardø over Trondheim til Amerika, billett betalt i Amerika. I 1891 er ugift metalstøper Johan Mauritz Bergstrøm, født i 1870 i Vadsø, registrert som utvandret fra Bergen til Amerika.

Tanten til Svend Bergstrøm, Regine Bergstrøm, 16 1/2 år, fra Sverige ble konfirmert i Vadsø i 1854. Far var Anders Bergstrøm og mor Anna Lisa Lomaka. Hun hadde oppholdssted på Bugøynes (www.pasma.no).

Ola Johannesen, 22 år, fra Balsfjord og Regine Bergstrøm, 22 år, fra Sverige giftet seg i Vadsø den 21/8 1859 (www.pasma.no). Før vi mister kontakt med familien, registrerer vi at de fikk barna:

  1. Marie Christine Olsdatter. født 1860 i Vadsø
  2. Emma Amanda Olsdatter, født 1862 i Vadsø
  3. Reinholdt Olsen, født 1865 i Vadsø.

Jeg finner ikke denne familien igjen i folketellingene 1875 og 1900 for Vadsø, Nord-Varanger eller Vardø. Hva som ble av dem er foreløpig et mysterium.

Faren til Svend Bergstrøm, Johan Ludvig Bergstrøm, 20 1/2 år, fra Haparanda og Fredrike Albertine (Johansen) Hekkonen, 23 7/12 år og fra Nedre-Tornio, giftet seg i Vadsø den 7/7 1867 (www.pasma.no)

Ifølge en oversikt på Keski www.genealogia.fi (link fra Odd Villy Olsen gjennom DIS-Norge) over Lutheranere på Kolakysten 1887-1888 (Muurmannin rannan luterilaiset 1887-1888) bor i Uura (Urakuba):

Joh. Ludvig Bergstrøm, finsk, født 25/3 1846 i Karunki, hans hustru Fredrika Albertina, født 11/12 1843 i Oulo og deres 5 barn:

  1. August Bernhard Bergstrøm, født 9/4 1872
  2. Ada Irene Bergstrøm, født 28/11 1877, hjemmedøpt i Urafjorden av Abraham Karlsen?, dåpen stadfestet i Vadsø kirke den 5/9 1879 (Mini Vadsø bysokn 1873-1884)
  3. Lydia Emelia Albertina Bergstrøm, født 10/5 1880
  4. Hilda Eufemia Elisabeth Bergstrøm, født 16/9 1882, hjemmedøpt i Urafjorden av Abraham Laurila, dåpen stadfestet i Vardø kirke den 2/9 1883 (Klokker Vardø bysoknet 1879-1887)
  5. Johan Hjalmar Bergstrøm, født 24/12 1884

Det er ikke klarlagt når og hvor Johan Ludvig Bergstrøm (I 1917 var han 71 år) eller hans kone døde. Med unntak av datteren Hilda, er det foreløpig ukjent og et mysterium hva det ble av de øvrige familiemedlemmer.

Halvsøsteren til Svend Bergstrøm, Hilda Eufemie Elisabeth Bergstrøm, ble født i Ura den 16/9 1882 og er innført som døpt i kirkebok for Vardø den 2/9 1883. Det er anført at hun ble hjemmedøpt av Abraham Laurila den 20/11 1882. Det er anmerket at foreldrenes bosted er Ura i Russland.

Ved folketellingen i 1910 bor Hilda i Vardø med sønnen:

  1. Ferdinand Bergstrøm, født 12/11 1906 i Russland, død 19/3 1961 i Oslo

(Dødsannonser i Aftenposten) Han var kunstmaler. Han giftet seg med Dagny A. (1900-1979). Det er ikke kjent når de giftet seg og det er uklart om hun hadde datteren Mary Ingvarda (1919-1999) med seg inn i ekteskapet, eller om det var deres felles barn.

Den 29/12 1910 gifter sypike Hilda Eufemie Elisabeth Bergstrøm seg i Vardø med fisker Johan Albert Moen f.1883 i Vadsø. I kirkeboken for Vardø er anmerket at Hilda er konfirmert år 1900 i Ura i Russland. Allerede ved folketellingen den 1/12 1910 bodde Johan sammen med Hilda og Ferdinand i Vardø. Familien bosetter seg i Vadsø og Hilda og Johan får barna (kirkebok for Vadsø):

  1. Magna Moen, født 25/10 1911 i Vadsø
  2. Jenny Eufemia Moen, født 27/10 1915 i Vadsø

Lærer Svend Bergstrøm og hustru er blant fadderne som er innført i kirkeboken, da Jenny ble registrert som døpt.

Det ser ut til at Hilda døde relativt tidlig. Ifølge Adressebok for Finnmark 1943 (Digitalarkivet) bor arbeidsmann Johan Moen og kontordame Jenny Moen i 1943 i Vadsø. Det er ikke kjent, om det er etterkommere etter de to jentene.

Murmankysten – Urafjorden

Urafjorden – med øya Jeretik og fiskeværet Jeretik (fra 1885 Port Vladimir) og bosettingen Ura-Guba (Uragubba / Ura bukten) innerst i fjorden ved utløpet av elva Ura – er nabofjorden vest for Kolafjorden. Murmansk ble i 1916 anlagt i Kolafjorden og jernbanen til Murmansk var ferdig bygget i 1918/19. Mange norske, finsknorske og finske familier slo seg på 1860- og 1870-tallet ned i bosettinger og fiskevær på Murmankysten / Vest-Murman (Russekysten). Dette er kyststrekningen fra den norske grense, over Fiskerhalvøya og videre østover til Kolafjorden. Øst-Murman er kyststrekningen på Kolahalvøya videre østover fra Kolafjorden.

De to bøkene Russland via Vardø, Nordmenn på Murmankysten, av Laila og Thor Thorsen, Skutvik forlag 1991 og De som dro østover, Kola-nordmennenes historie, av Morten Jentoft, Gyldendal 2001 handler om den norske bosettingen på Murmankysten fra 1860-årene og fremover. Begge bøkene tar i hovedsak utgangspunkt i det ”norske” fiskevær Tsypnavolok på Fiskerhalvøya og etterkommerne til de etnisk norske bosetterne der. Ura-Guba er kun nevnt i noen få bisetninger. Navnet Bergstrøm er ikke nevnt i de to bøkene.

Bøkene beskriver vilkår for og skjebnen til mange av emigrantenes etterkommere etter den russiske revolusjon i 1917 og 1.verdenskrig, da kommunistene overtok makten og etablerte terrorregimet og diktaturstaten Sovjetunionen. Fra slutten av 1920-tallet ble forholdne raskt forverret for folkene i bosetningene på Murmankysten, og etter hvert stoppet enhver forbindelse til Norge.

Boka Min barndoms tid av Svein Bergstrøm

Som en av ti forfattere, har Svein Bergstrøm i boken ”Min barndoms tid”, utgitt på Nomi forlag i 1970 da han var over 80 år, skrevet om sin barndom. Sveins bidrag er på 17 sider og heter ”Langt mot nord. Langt mot øst”. Det beskriver trekk fra hans slektshistorie og barndom og fra sosiale og kulturelle forhold på Ekkerøy omkring år 1900.

Ikke lenge etter at han i 1904 var konfirmert, traff Svend sin halvsøster Hilda Eufemia Elisabeth Bergstrøm i Vadsø (Min barndoms tid). Av henne fikk nok Svend det meste av den kunnskap han hadde om sin far og hans familie i Urafjorden. Det kan tyde på at hun var den eneste av Bergstrøm familien, som Svend hadde kontakt med, og at hun også var den eneste av familien som slo seg ned i Norge.

Svend Bergstrøm skriver i ”Min barndoms tid”:

……. min mor Jørgine Kristense født 1867. I 19-20 års alderen var hun i tjeneste hos handelsmann Ludvig Bergstrøm i Ora på Murmansk. Han hadde sikkert fått tak i henne i Vardø (det var rutesamband mellom Murmansk og Vardø). Far var fra Haparanda, men hadde giftet seg og slått seg ned der på Murmansk. De hadde fem barn, som alle var født før meg. Denne mannen ble altså min far. På grunn av omstendighetene fikk vi ikke noe med hverandre å gjøre. Vi ble alltid fremmede for hverandre. Jeg har aldri sett ham. Fars mor var finsk. Dermed ble det tre nasjoners blod i meg: Norsk, svensk og finsk.

Barna deres ble sendt til skole i Arkhangelsk. De var jo russiske statsborgere. Sannsynligvis var moren sammen med dem der til visse tider. Mens mor tjente der hos Bergstrøm, ble hun gravid med ham. Da dette ble klart, måtte hun reise hjem til Ekkerøy for å føde meg.

Moren til Svend – Jørgine Kristense Sivertsen

Moren til Svend Bergstrøm, Jørgine Kristense Sivertsen hadde i 1887/1888 vært tjenestepike hos familien Ludvig Bergstrøm i Ura (Ora) i Urafjorden (Orafjorden). Det er uklart om det var i fiskeværet Jeretik ytterst i fjorden eller i bosetningen Ura-Guba innerst i fjorden. Med støtte i registreringene i ”Muurmannin rannan luterilaiset 1887-1888” (Lutheranere på Kolakysten 1887-1888), synes det mest sannsynlig at det var i Ura-Guba.

Moren reiste hjem til Ekkerøy da hun var gravid. Hun var 20 år gammel, da hun fødte Svend. Ludvig Bergstrøm var 42 år.

Svend ble satt bort til sine besteforeldre (mormor og morfar) i Været på Ekkerøy. Der bodde han under hele oppveksten. Han skriver selv i boka Min barndoms tid: Da mor kom med meg, var de gamle utslitte etter alt hva de hadde hatt av slit og motgang. Men de tok meg til seg, vel nærmest som et fattiglem. Mor kunne ikke ha meg. Hun måtte snarest mulig ut for å tjene.

Svends morfar John (Johan) Sivertsen var født i 1832 i Malvik i Sør-Trøndelag. Han kom som snekker til Vardøhus festning og traff Svends mormor Anne Kristine Kristoffersdatter i Vardø (Min barndoms tid). Hennes foreldre, fiskerbonde Christoffer Olsen (1802-1881) på Ekkerøy og Elen Dorthea Johannesdatter Birch (1807-1886) fra Vadsø, giftet seg i Vadsø den 10/10 1827. De hadde 7 barn. (”Moll-Oluf” og andre ”Ekkerøykara” eller Folk på Ekkerøy gjennom 500 år, av Jan Andreassen, utgitt 2000) De hadde sine røtter på Ekkerøy og i Vadsø gjennom flere generasjoner bakover og er representanter for den fåtallige etnisk norske befolkning som var i Varanger, før innvandringen fra Sør-Norge og Finland skjøt fart utover på 1800-tallet.

Den 5/10 1860 giftet John Sivertsen, 28 år, som oppholder seg på Ekkerøy med Anne Christine Christophersdatter født 22/9 1838 på Ekkerøy (Ministerialbok Vadsø landssokn 1854-1880). Anne Kristine fødte 16 barn (Min barndoms tid). De 7 som vokste opp (”Moll-Oluf”) var:

  1. Severin Johnsen Sivertsen, født 29/3 1863. Gift med Tilda Aastrøm.
  2. Marie Johnsen Sivertsen, født 9/9 1865
  3. Jørgine Kristense Johnsen Sivertsen, født 15/8 1868. Mor til Svend Bergstrøm. Gift med Laurits Hansen.
  4. Emelia Johnsen Sivertsen, født 18/1 1871. Gift med Kristoffer Severin Jakobsen Gjerde.
  5. Ole Andreas Johnsen Sivertsen, født 29/8 1873
  6. Andrea Oline Johnsen Sivertsen, født 29/8 1873
  7. Amalie Johnsen Sivertsen, født 18/1 1877. Gift med Otto Sivertsen Dahl.

Ved folketellingen i 1865 i Nord-Varanger bor selveier snekker fisker John Sivertsen og hustru Ane Christine Christoffersdatter på Ekkerøy med 3 barn. Ved folketellingen i 1875 i Nord-Varanger bor snekker/fisker John Sivertsen og hustru Ane Kristophersdatter med 5 barn på Ekkerøy. Ved folketellingen i 1885 i Vadsø landsogn John Sivertsen med sin kone og 4 barn i Store Ekkerøy.

Ved folketellingen i 1885 i Vardø herred bor tjenestepike Jørgine Kristense født 1868 i Vadsø prestegjeld hos fiskerbonde Kristian Hansen og hans familie i Bankene i Persfjord. Dette er moren til Svend Bergstrøm, som da er omkring 17 år gammel.

Svend skriver i Min barndoms tid: ……. Bestefar ble mye syk, og ble til slutt sendt til asyl. Han kom ikke tilbake derfra. Dette måtte være mellom 1900 og 1910. Ved folketellingen i 1900 var han 68 år gammel og bodde med familien på Ekkerøy. Ved folketellingen i 1910 var hans kone enke.

Ved folketellingen i 1910 i Syd-Varanger er enke kårkone Ane Sivertsen født 1838 (Anne Kristine Kristoffersen) registrert som besøkende hos sin datter Amalie og hennes familie i Kirkenes. Amalie var gift med anleggsarbeider Otto Dahl.

Den 8/7 1895 fikk moren til Svend Bergstrøm et nytt barn utenfor ekteskap (Kirkebok for Vardø). Barnet ble født og døpt i Vardø og fikk navnet Sunniva Viktoria Marie (Strømme). Faren var gift fisker Ole Strømme født i 1856. Moren var 26 år og faren 35 år, da Sunniva ble født. Hun ble også satt bort som pleiebarn hos sine besteforeldre på Ekkerøy. Svend skriver om dette i boka Min barndoms tid. Det må tolkes slik at det var et nært forhold mellom Svend og Sunniva. Hun ble gift og fikk to barn men døde tidlig av tuberkulose.

Ved folketellingen i 1900 i Båtsfjord (Digitalarkivet) bor det i Havningsberg en ugift tjenestepike/kokk Jørgine Severtsen f.1875 i Vadsø landssokn. Det kan jo være moren til Svend.

Den 3/11 1901 er Jørgine Christense Sivertsen, som er født 1868 på Ekkerøy, innført som gift i kirkeboken for Tana (Kirkebok på Digitalarkivet). Hun giftet seg med fisker Lauritz Andreas Hansen. Det er oppgitt at Jørgine oppholdt seg i Hamningberg (i Båtsfjord) og Lauritz i Skaansvik (Skonsvik i Tana).

Ved folketellingen for Tana i 1910 bor i Bugten Skanviken fisker Laurits Hansen, født 25/9 1856 i Lenvik Tromsø, hans kone Jørgine Sivertsen født 5/8 1868 i Nord-Varanger og deres barn som alle er født i Tana:

  1. Johan Hansen, født 25/9 1902
  2. Henrik Hansen, født 25/2 1905
  3. Andrea Hansen, født 3/6 1907
  4. Albert Hansen, født 24/7 1910

Dette er altså yngre halvsøsken til Svend Bergstrøm. Det er ikke kjent, om det var kontakt mellom Svend og denne familien.

Ved folketellingen i 1900 i Nord-Varanger bor Svend Bergstrøm f.1888 og hans halvsøster Sunniva W.M. Olesdatter f.1895 i Været på Ekkerøy som pleiebarn (forsørges av fattigvesen og fisker) hos sin morfar snekker og fisker John Sivertsen f.1832 i Malvik (Sør-Trøndelag) og mormor Ane Krist. Kristoffersdatter f.1842 på Ekkerøy. Sammen med dem bor også deres onkel ugift fisker Severin Sivertsen f.1864 på Ekkerøy.

Svend ble konfirmert i Vadsø den 6/3 1904 15 år gammel (kirkebok for Vadsø landsokn). Som foreldre er oppgitt gift handelsmann russisk undersått Ludvig Bergstrøm og pike Jørgine Kristense Sivertsen.

Ved folketellingen i 1910 i Nord-Varanger bor Svend som ugift fostersønn og fisker og hans halvsøster Sunniva Strømme som ugift fosterdatter og tjenestepike hos deres ugifte onkel fisker Severin Sivertsen på Ekkerøy.

Slekta til Signe Wilhelmine Jervidalo

Faren til Signe Jervidalo, Oluf Andersen Jervidalo (Olli Antinpoika Järvitalo), ble født den 13/2 1849 i Paavola sokn i Oulo. Familien flyttet kort tid etterpå til gården Järvitalo i Rantsila (på svensk Frantsila) forsamling og herred omkring 60-70 km syd for Oulu (Uleåborg). Hans forfedre var fra soknene rundt Oulu. Foreldrene flyttet til Rantsila og Järvitalo kort tid etter de giftet seg. (Mikrofilmede kirkebøker i Uleåborg landsarkiv).

Farfaren til Signe Jervidalo, Anders Olofsson Pelkonen (Antti Ollinpoika Pelkonen), ble født den 25.august 1825 i Ylikiiminki sokn og herred og døpt den 28.august samme år. Han døde den 25.april 1893 i Rantsila. Farmoren til Signe, Beata Maria Simonsdtr. Heilala, ble født den 22.november 1826 i Paavola sokn og herred. Anders og Beata giftet seg i Paavola den 7.april 1848. Deres barn var:

  1. Oluf (Olli) Järvitalo, født 13/2 1849. Gift med Kaisa Maria Liimatta, bosatt i Vadsø.
  2. Caisa Gretha Järvitalo, født 30/10 1850
  3. Anders (Antti) Järvitalo, født 19/4 1853
  4. Samuel (Samuli) Järvitalo, født 14/2 1855. Gift med Maria Gustava Kuivala, bosatt i Vadsø.
  5. Johan (Juho) Järvitalo, født 8/5 1857
  6. Anders (Antti) Järvitalo, født 15/6 1859
  7. Henrik (Heikki) Järvitalo, født 24/4 1861. Gift med Maria Gustava Juntunen.
  8. Isak (Iisakki) Järvitalo, født 16/5 1863
  9. Brita Salome Järvitalo, født 12/10 1865
  10. Petter Reinhold Järvitalo, født 1/8 1868
  11. Abraham Joel Järvitalo, født 28/2 1871

Det er en stor og vidt spredt etterslekt etter denne barneflokken i Finland, Norge, Sverige, Danmark og USA.

I boken Finnmarkens folk av Samuli Paulaharju, som er utgitt på svensk på Raben og Sjögren i 1973, er Olli Järvitalo omtalt flere steder. I boken er det også en fotnote på side 296, hvor det står at det var fem brødre Järvitalo i Vadsø: Iisakki (Isak), Olli (Oluf), Heikki (Henrik), Samppa (Samuli, Samuel) og Jussi (Johan).

I klokkerbok for Vadsø bysokn 1875-1884 er kvæn ungkarl Oluf Andersen Järvitalo, f.12.02.1849, notert som innflyttet 1877 til Vadsø «for at bosette seg». Han er registrert i 1878, han oppga at han kom i 1877. Medbrakt attest fra Anders Richard. Han var 28 år da han kom til Norge.

Det var antakelig rundt skiftet mellom 1870-tallet og 1880-tallet at alle fem brødre var i Vadsø. Ut fra teksten i Finnmarkens folk kan det tyde på at Iisakki var i Vadsø i 1883. Og Henrik var fadder, da Olufs førstefødte datter ble døpt i 1882. Det var dog til slutt kun Oluf og Samuel som ble igjen i Vadsø. De stiftet begge familier og har en betydelig etterslekt i Varanger og andre deler av Norge og i Sverige og Danmark. Samuel Jervidalo giftet seg i Vadsø den 7/9 1884 med Maria Gustava Kuivala. Han var skomaker og fisker. De fikk 8 barn som vokste opp. Ved folketellingen i 1885 for Vadsø landsogn bor fisker Samuel Jervitalo i Store Saltjern med sin kone Gustava og sønnen Johan som er førdt i 1885. Senere finnes familien i folketellingene for Vadsø by.

Moren til Signe Jervidalo, Kaisa Maria Johansdatter Liimatta (Caisa Maria Juhontytär Liimatta), var fra Kemi. Hennes far Juho (Johan) Matinpoika Liimatta hadde flyttet fra Tervola til Kemi, hvor han var arbeidsmann. Tervolan Liimatat av Toivo Arnberg, Espoo 1994, er en omfattende slektsoversikt for slekten Liimatta, som har sitt utspring i gården Liimatta i Tervola församling og herred. Tervola ligger 45 km nord for Kemi og 75 km syd for Rovaniemi.

Morfaren til Signe Jervidalo, dreng ungkar Johan Johansson Liimatta, giftet seg i Kemi landsförsamling den 13/10 1852 med mormoren til Signe, pige Susanna Fredrika Hansdotter Kukko (søkbare historieböcker på Genealogiske Samfundet i Finland www.genealogia.fi). Johan var født i 1820 og døde allerede i 1858 38 år gammel. Susanna var født i 1829 og døde i 1891 62 år gammel. De fikk to barn:

  1. Johan Erik Liimatta (Juho Erkki Liimatta), født 29/6 1853. Gift med Eeva Maria Jaako.
  2. Kaisa Maria Liimatta, født 25/2 1857. Gift med Oluf Jervidalo, bosatt i Vadsø.

Kaisa Maria kom til Vadsø litt senere enn Oluf. Skal man tro boken Finnmarkens folk, side 152, skjedde det slik:

Olli Järvitalo åkte varje vinter ända til Kemi, förde valrossremmer och havsfisk till Sammu-Antti och tog finska varor med sig tilbaka. Engång kom han hem med Liimatta-Maria, som han hade sett som bodflicka i Sammus handelsbod, och gifte sig med henne. Först hade Maria nog sagt till honom: «Dej slår jag tran över och rör om med käpp», men sen följde hon med i alla fall.

Da Kaisa Maria kom til Vadsø, begynte hun som tjenestejente hos handelsmann Esbensen.

Kvæn ungkarl dreng Oluf Andersen Jærvitalo og kvæn pige Kaisa Maria Johansdatter Liimatta giftet seg i Vadsø den 12/3 1882 (klokkerbok for Vadsø bysokn 1875-1884). De bodde først i Indre Kvenby men bygget etter hvert hus i Oscarsgade matrikkel 370 i Ytre Kvenby (Jervidalo gården). De fikk barna, som alle er født i Vadsø (klokkerbøkene for Vadsø bysokn 1875-1884 og 1885-1895 og ministerialbok 1896-1916):

  1. Olea Katrina Jervidalo, født 14/5 1882 i Indre Kvenby, en av fadderne var onkelen Henrik Järvitalo. Gift med Olaf Olsen.
  2. Marie Salome Jervidalo, født 21/7 1884, en av fadderne var onkelen Johan Erik Liimatta. Gift med Elis Albert Dallavare.
  3. Sofie Elise Jervidalo, født 2/3 1886, død 1922 av tuberkulose. Gift med Sigvald Karolius Aandstad. Signe og Svend Berstrøm adopterte de to yngste guttene til Sofie Elise da hun døde.
  4. Signe Vilhelmine Jervidalo, født 18/8 1888, hennes onkel Samuel Jærvitallo og konen var blant fadderne. Gift med Svend Bergstrøm.
  5. Oluf Konrad Jervidalo, født 10/5 1891. Gift med Ågot Lundlie.
  6. Andreas Adolf Jervidalo, født 17/8 1893
  7. Johannes Joel Jervidalo, født 5/10 1896, død av tuberkulose i 1911, hans søster Olea Jærvidalo var en av fadderne
  8. Artur Henrik Jervidalo, født 27/3 1899, bosatt i Kirkenes, jobbet på A/S Sydvaranger, ugift, død xxx
  9. Fanny Borghild Jervidalo, født 31/10 1902, død 1912 av tuberkulose

Oluf drev nok delvis med handel. Ut fra utsagn i Finnmarkens folk, kan det tyde på at han i alle fall i de første år etter at han kom til Vadsø, jevnlig dro på handelstur til Kemi med varer fra Varanger. Han har også reist til ”Varangermarkedet” i Karlebotn i Nesseby i månedsskiftet november/desember med ”kiste” (kuffert med småvarer for salg), som urmaker har han antakelig først og fremst hatt med seg klokker. I folketellingene i Vadsø er han oppført som urmaker og fisker. Det er også nevnt at han var en dyktig snekker.

Ved folketellingen i Vadsø kjøpstad i 1885 bor kvænsk fisker Oluf Jervitalaa og hustru Kaisa Maria med barna Olia Katarine og Marie Salomi i Vestregade 21. Det er for Oluf anmerket at han var innflyttet i 1877.

Ved folketellingen i Vadsø i 1891 bor arbeider, fisker, urmaker Oluf Andersen Jervidallo og Kaisa Maria til leie hos Christian Angel Nilsen i Østre Gade i Hovedbyen i Vadsø (ved tellingen ble byen delt i Indre Kvænby, Hovedbyen eller Midtbyen og Ytre Kvænby). De har barna Olia Katarina f.1882, Maria Salome f.1883, Sofia Elisa f.1885 og Signe Wilhelmina f.1888. Alle er oppført som finsk (Kvænsk) og det er ikke notert at de taler norsk.

Ved folketellingen i Vadsø i 1900 bor Oluf og Kaisa Jærvidalo i Oscarsgade (matrikkel nr. 370) i Vadsø (Jervidalogården i Ytre Kvænby).  Oluf er urmaker for egen regning. Sammen med dem bor barna Olea som har yrke husgjerning og som har midlertidig bosted Kjøllefjord, Sofie som er skoleelev, Signe, Konrad, Andreas, Johannes og Henrik. Det er notert at Børnene sig imellem taler norsk, men med foreldrene finsk.

Ved folketellingen i Vadsø i 1910 er Oluf Jervitalo oppført med yrke urmakerarbeid, fiskeri. Han bor med Kaisa Maria og 5 av barna i eget hus (Jervidalogården) i Oscarsgade.

Oluf døde i Vadsø d.11.januar 1916 66 år gammel. I kirkeboken er det oppgitt at han var urmaker og at han døde av influensa, hjertelammelse. Kaisa Maria døde i Store Salttjern i Vadsø kommune d.11.august 1942 85 år gammel. Da hadde hun vært enke i 26 år. Hun bodde på sine eldre dager i Store Salttjern sammen med familien til datteren Marie, som var gift med Albert Dallavare.

Boka En jente fra Nord-Norge av Signe Bergstrøm

Signe Bergstrøm utga 50 år gammel romanen En jente fra Nord-Norge, utgitt av A/S Lunde & Co’s forlag, Bergen 1938. En fotokopiert kopi finnes på Universitetsbiblioteket i Tromsø. Boken er på 137 sider. Den er skrevet i et enkelt språk og en litt naiv skolejente stil. Den har et åpenbart selvbiografisk utgangspunkt i hennes egen familie og egne opplevelser under oppveksten i Vadsø på 1890-tallet. Men den er fullstendig anonymisert og svært ”norsk”. Det finnes ingen hentydninger til det utpregete finsknorske miljø, som hun og hennes familie var en del av. Og det finnes ingen hentydninger til fiske, som var selve grunnlaget for livet i Vadsø. Som sin mann var nok Signe en sterkt troende og aktiv kristen. Man kan vel si at boka har et preg av å være til eksempel og oppbyggelse for unge jenter.

Samlivet til Svend og Signe

Ved folketellingen i 1910 bodde Signe og var lærerinne på Ekkerøy, så de var sikkert kjente før Svend i 1911 begynte på lærerskolen i Tromsø. Deres ekteskapsinngåelse er innført i kirkeboken for Tromsøysund den 5.desember 1915. Svein Bergstrøm er oppgitt å være lærer i Tromvik og Signe Vilhelmine Jærvidalo er oppgitt å være lærerinne i Vadsø og å være hjemmehørende i Vadsø. Da Svends halvsøster Hildas datter Jenny den 31/12 1916 ble innført som døpt i kirkeboken for Vadsø bysokn, er lærer Svend Bergstrøm og hustru oppgitt som faddere.

Bemerkelsesverdig nok fikk Signe og Svend Bergstrøm ingen barn. Ifølge Norske Skolefolk 1934 og 1952 skal de derimot ha tatt til seg to eller tre adoptivbarn. Ifølge muntlige kilder innen slekten adopterte de de to yngste sønnene til Signes søster Sofie Elise, Alf Aanstad født 1915 og Kåre Aandstad født ca. 1917, da deres mor i 1922 døde av tuberkulose.

I 1914 var Svend 25 år gammel ferdig utdannet lærer fra Tromsø seminarium (Tromsø off. lærerskole).

På et tidspunkt begynte han å benytte Svein som fornavn istedenfor Svend. Han skriver selv i ”Min barndoms tid” at Svend ble fornorsket til Svein.

I perioden 1914-1921 var Svein lærer ved Tromvik, Vengsøy og Grøtfjord skoler i Tromsøysund sokn og herred i Troms. I perioden 1921-1946 var han øvingslærer ved Tromsø off. lærerskole.

I 1946 ble Svein 57 år gammel skoleinspektør i Nesna sokn og herred i Nordland. Fra internett http://www.huglen.net/12603241 siteres: Rett ovenfor fri­kirka på Nesna står en grønn, tilårskommen (2011) bygning. «Remmengården». Rundt 1950 leide skolein­spektør Svein Bergstrøm og kona i andre etasje. De bodde der,  mens de bygde seg hus på Refsneset.

Svein Bergstrøm utga i perioden 1943-1955 flere lærerbøker i kristendomskunnskap for folkeskolen.

I 1955 ble Svein pensjonist. Han og Signe bodde i Nesna resten av livet. Svein døde den 27/8 1972 83 år gammel. Signe døde den 19.mai 1976 87 år gammel. Begge er gravlagt i Nesna.

I boken Min barndoms tid presenteres Svein bl.a. slik:

…… Har gitt ut ”Jeg tror” og arbeidsbøker i kristendom for de tre første skoleår. Formann i Troms og Helgeland kretser av Indremisjonen og styre- og forstanderskapsmedlem for Heimly og Fredheim kristelige ungdomsskoler. NSF hvite hederslilje for godt speiderarbeid og H.M. Kongens gullmedalje for innsats i det frivillige kristelige arbeid.

I boka Tromsø Offentlige Lærerskole i 150 år (1826-1976) av Helge Dahl utgitt i Tromsø i 1976, er Svein beskrevet slik: Han var en allsidig lærer, sterkt engasjert i speiderbevegelsen og kristelig arbeid og virket ved skolen helt til 1947, da han ble skoleinspektør på Nesna.

Den 1/7 1969 ble skoleinspektør Svein Bergstrøm tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull.

Fra Norske skolefolk, utgaver 1934 og 1952 har Carsten Schanche sitert følgende (gjennom Debattforum på Digitalarkivet):

Svein Bergstrøm, øvelsesskolelærer, Tromsø, f. 3-12-1888 i Ekkerøy, Nord-Varanger. Foreldre: Russisk undersått handelsmann Ludvig Bergstrøm, Ora, Russland og Jørgine Kristense Sivertsen, Ekkerøy.

Eksamen Tromsø lærerskole 1914. Lærer Tromvik og Vengsøy, Tromsøysund, 1914-21. Tromsø lærerskoles øvelsesskole 1921-. Vært medlem av styret for Troms Indremisjonskrets fra 1916. I flere år form. Deltar i Indremisjonsarbeidet og ellers i det kr. arbeid. Medlem av styret for Norsk Søndagsskoleforbund. Medlem av lærerorganisasjoner.

Studerte skoleåret 1931-32, på egen kostnad, undervisningen ved norske, svenske, danske og finske folke- og lærerskoler. Har deltatt i en rekke kurser av forskj. art.

Gift med lærerinne Signe Vilhelmine Jervidalo. Foreldre: Urmaker Oluf Jervidalo og hustru, Vadsø. I 1934 utgaven er oppgitt at de hadde to adoptivsønner. I 1952 utgaven oppgis det at de har tre adoptivsønner. I 1934-utgaven står det at Signe var lærerinne, i 1952-utgaven er ikke hennes yrke nevnt.

Svein var også kretssjef for Troms krets av Norsk Speiderguttforbund 1933-39. Med i styret for kr. organisasjoner og lærerlag. Utgitt: Kristenlæren «Jeg tror». «Arbeidsbøker for kristendom». Tildelt «Den hvite hederslilje» N.S.F. Norsk Hageselskaps sølvmedalje. 1. premie ved hagemesse i Tromsø 1938. Redaktør av «Bed og arbeid» 1942-46. Hobby: Hagestell, fotografering, filateli, bokbinding og lærplastikk. Særstudium: Teologi.

I jubileumsskriftet Troms indremisjon gjennom 50 år: 1900-1950, Eget forlag, Kristiansund 1950 er Svein Bergstrøm gitt følgende omtale (side 58):

I 1911 begynte han som elev ved Tromsø lærerskole. Dermed begynte en 35-årig innsats i Herrens tjeneste i Tromsø og Troms, en innsats så allsidig og rik at det er umulig å gi en fullstendig vurdering av det her.

Straks han kom til Tromsø, fant han sitt åndelige hjem i Forsamlingshuset og ble med i indremisjonsarbeidet.

Da han var ferdig på lærerskolen, ble han satt til lærer i Tromvik. Der var han til 1921 da han overtok disponentstillingen ved Aktiebokhandelen. Men Bergstrøm skulle ikke bli forretningsmann, idet han allerede samme år ble satt til øvingslærer ved lærerskolen. I denne stillingen ble han inntil han i 1946 overtok skoleinspektørstillingen i Nesna.

Bergstrøm er en dyktig pedagog. Det viser lærebøkene han har utgitt og fått godkjent av departementet til bruk ved kristendomsopplæring i folkeskolen. Men størst betydning har det at han i sin undervisning har et hovedsikte: å føre barn og unge til Kristus. Hva han her har betydd for de mange hundre barn og vordende lærere han har arbeidet iblant, kan sikkert ikke vurderes for høyt.

Men når kristenfolket stanser ved navnet Bergstrøm, tenker de i første rekke på indremisjonsmannen, og det er vel ikke for mye sagt når vi nevner at han i en halv mannsalder var den sentrale skikkelsen i dette arbeidet i Troms.

Hans hjertebarn var søndagsskolen. I Tromsø var han den sjølskrevne leder av denne, og ute i kretsen var han den varme talsmann for denne sak. På kretsmøtene hadde han som regel en rettleiingstime i søndagsskolen, eller bar saken fram i tale.

Arbeidet blant de unge lå ham også varmt på hjertet. Det viste hans arbeid for yngresarbeid, arbeid for å få i gang sommermøter for unge og i sin interesse for ungdomsarbeidet.

Bergstrøm er også en lederskikkelse. Han har vært med i kretsstyret i 30 år, formann i 21 år og nestformann i 7 år. Det er vist ingen fare for at denne rekorden noensinne blir slått.

De som leder ”Bed og arbeid” og andre kristelige blad, vet at Bergstrøm fører en lett penn. Da sekretær Risvold flyttet fra kretsen, overtok han redaksjonen av kretsorganet, og redigerte det på en utmerket måte til han flyttet.

Bergstrøms arbeidskraft er også tatt i bruk utenfor indremisjonen. Vi nevner eksempelvis at han er nestformann i bispedømmerådet og formann i dettes skoleutvalg.

Når en tenker på Bergstrøms allsidige evner, interesser og arbeidskraft, hans lange røynsle og kjennskapet til misjonsarbeidet i Troms, må en beklage tapet ved flyttingen ut av kretsen.

Kilder og litteratur

I tillegg til kilder og litteratur som er nevnt i teksten og ovenfor, må nevnes de tre følgende personer, som gjennom deres svar på spørsmål har gitt nødvendige bidrag til dokumentasjon av Svend Bergstrøms livshistorie og av farens familie og bosetting i Russland:

  • Carsten Schanche, Digitalarkivet/Debat/Brukernes eget forum: Oppslag i Norske Skolefolk 1934 og 1952
  • Odd Villy Ovesen, DIS-Norge/Slektsforum/Etterlysninger/Øst-Finnmark/Vadsø: Henvisning til Lutheranere på Kolakysten 1887-1888 (Muurmannin rannan luterilaiset 1887-1888) på genealogia.fi og innsiktsfulle kommentarer til slektsforhold, navn og stedsnavn i Varanger.
  • Torbjørn Igelkjøn, Digitalarkivet/Debat/Brukernes eget forum: Henvisning til reisebeskrivelsen av J.A. Friis fra Orafjorden fra 1867, henvisning til boka Min barndoms tid, innspill om geografi og stedsnavn omkring Urafjorden og dokumentasjon vedrørende Ferdinand Bergstrøm og hans familie.

Gå til INNHOLD